Folkemuseet på Stiklestad består av vel 30 bygninger, de fleste er fra 17- og 1800-tallet. Museet har også bortimot 30 000 gjenstander og foto, noen fins i bygningene, men de fleste er oppbevart i magasin. Museet har også et samarbeid med Vegvesenet om ei veghistorisk utstilling, den står i telthuset.
Museet vart oppretta i 1927. Like etter fikk det de første bygningene og de vart satt opp på første tomta som museet åtte, på ”Verdølatun” ved Verdalsøra. Da Verdal kommune kjøpte tomt til stemneplass for ”Spelet om Heilag Olav” på Stiklestad i 1951, fikk museet tomt like ved. Etterpå måtte bygningene flyttes fra ”Verdølatun” og gradvis har museet utvikla seg til det omfanget det har i dag.
De fleste bygningene og gjenstandene dokumenterer det gamle bondesamfunnet i Verdalen og bygdene omkring. Molåna viser hvordan hovedbygningen på en større gård kunne se ut. Almoåsstuggu representerer det store mellomskiktet av bønder, og på husmannsplassen kan vi ane noe om levevilkår for husmenn og husmannsfamilier mot slutten av 1800-tallet.
Fra 1800-tallet og utover vart samfunnet mer spesialisert. Bakeren holdt til i bakeriet og handelsmannen i krambua. Vegvokteren fikk si stue og smeden vart gradvis mer spesialisert håndverker enn bonde.
Telthusa hørte med til det gamle militærvesenet. I dag er det utstilling om andre verdenskrigen i dette huset. Ellers skjer mye av formidlinga som ”levende museum”.
Mange av husa er åpne i sommersesongen, og flere av dem brukes aktivt under store arrangement som ”Jul igjen” og vandreteateret ”Gårdimillom”.